Tuesday, November 24, 2009

Darwin's "Origins" 24 Nov 1859 - 24 Nov 2009




Photos: Birgit Jevnaker, and credit to exhibition poster and exhibits to Oxford University Museum of Natural History

One hundred fifty years ago, a book appeared in England that eventually changed how we view the world: Charles Darwin's On the Origin of Species.

I enjoyed visiting Oxford University Museum of Natural History this August, a special exhibiton on Darwin, http://www.oum.ox.ac.uk/visiting/whatson.htm

Saturday, November 21, 2009

Norwegian Form's Jacob prize 2009: Egil Haraldsen





Credit images/photos:
to the left - Roberto Di Trani, Norsk Form
in the middle and right - Egil Haraldsen, Norsk Form


Do you have a Dag Solstad book or another "October" book near you? Then it probably is Egil Haraldsen and Ellen Lindeberg in Exil design who designed its bookcover.

JACOB PRIZE. This week graphic designer Egil Haraldsen (b. 1952) received Norway's highest award for design and architecture, the Jacob prize, for his long achievements in visual design fields. Haraldsen has created and cocreated numerous book covers and cinema posters and served many clients well through creative collaboration over decades. He has also contributed to expressions beyond the brief and conventions.

EXAMPLE. Working recurrently with Solstad, a distinguished, contemporary writer, Egil Haraldsen is given considerable freedom, he tells Oslo's newspaper Aftenposten after the prize ceremony. It is worth noticing that Haraldsen for instance came up with the idea himself to put 'Dag Solstad', the author's name in parenthesis on the book cover, an interesting angle to Solstad's excellent and self-reflective authorship. See book cover above, from Eleventh novel, book eighteen.

Excerpt from interview with Norsk Form (in Norwegian):
- Hva er et godt bokomslag?
- Det må ville noe. Ikke være et forventet tapet, et gjesp. Det må skille seg ut, ha en idé, tanke, innfallsvinkel.

Det er ikke alltid lett. Haraldsen forteller at på slutten av 80-tallet ble designet temmet. Da begynte markedsavdelingene og forfatterne å ta mer kontroll.

- Forfattere er blitt opphøyd til guder. Noen ganger kan de komme med bilde og fonttype.
- Det er deprimerende at yrket designer ikke nyter mer respekt. Folk finner aldri på å krangle med en rørlegger eller skomaker. Men de krangler med en designer.

See full interview text in Norsk Form's website (see link below) by Katharina Dale Håkonsen.

JURY STATEMENT. Here is the jury statement (in NORWEGIAN):
Egil Haraldsen debuterte i 1983 etter utdannelse fra Grafisk avdeling/SHKS, og han har i et kvart århundre vært en av de virkelig toneangivende innen norsk bokdesign. Han driver eget
designstudio i Oslo – Exil design – og arbeider med grafisk design for kulturfeltet, hovedsaklig med bøker, filmplakater og tidsskrifter.
De fleste hjem har et utvalg av hans arbeider. Haraldsen har designet omslag for forfattere som
Dag Solstad, Kjell Askildsen, Tove Nielsen, Knut Faldbakken og Edvard Hoem. Han har definert
den visuelle profilen til forlaget Oktober og har også arbeidet med bokdesign og omslag for en
rekke andre forlag som Pax, Gyldendal, Cappelen, Aschehoug, Tiden, Kolon og Humanist.
Egil Haraldsens solide produksjon representerer en konvensjonell typografisk tradisjon og
presisjon. Samtidig søker han det ukonvensjonelle ved sin eksperimentering og reflekterte relasjon til samtid og subkultur. Hans repertoar er fra det sublime og rent typografiske til det fotografisk- illustrative og koloristisk eksessive. Egil representerer selvsikkerhet og distinkt egenart kombinert med respekt for det unike i tekst og kontekst for hvert prosjekt. Bøkene for Oktober og filmplakatene til Arthaus er utmerkede eksempler på organiske visuelle identiteter som vokser fram på grunn av langvarig, nært og respektfullt forhold mellom designer og oppdragsgiver. Kulturprodukter trenger ikke merkevarestrategi, men kvalitetsbevisst, kløktig og variert innholdsformidling som trigger sanser og nysgjerrighet.
Haraldsen er faglig fundamentalist, en vakthund for typografihåndverket, for viktigheten av
bokstavenes billedlegging av språket og en streng kritiker av faglig slapphet og selvtilfredshet. I hans debatterende og kverulerende ærlighet og satiriske humor ligger det en blod-alvorlig insistering på faglig kvalitet, kompetanse, meningsfylde, ærlighet og arbeidsmoral.
Egil Haraldsen øker tilgjengeligheten og livskvaliteten for et lesende, seende og tenkende
publikum, inspirerer kunder og samarbeidspartnere og er et utfordrende forbilde for grafiske
designere i alle aldre.

«Design oder nicht sein!»

(Source: via Norsk Form 19.11.2009. http://www.norskform.no/

See also a good interview in Aftenposten, by Thorleif Andreassen,
http://www.aftenposten.no/kul_und/article3382354.ece
Accessed 21.11.2009

Thursday, November 19, 2009

Cocreator of Central Park's Gates passed away


Jeanne-Claude, creator of the "The Gates," the 2005 art installation in Central Park, has passed away. http://tr.im/FiLq

Jeanne-Claude, with Christo and Mayor Michael R. Bloomberg February, 2005

Courtesy for photo: Suzanne DeChillo/The New York Times

According to the New York Times, 19. November 2009:
- The artist Jeanne-Claude has died. She was 74. The Associated Press is reporting that the artist, who, with her husband, Christo, created “The Gates,” the 2005 art installation in Central Park, among many other works, died Wednesday night at a New York hospital from complications of a brain aneurysm.

Comment: I did not see The Gates, but my very good friend Louise Birkeland, Bergen, did. And she was thrilled by actually walking through the Gates in Central Park. Here is a part of an appraisal by Michael Kippelman.

AN APPRAISAL
In a Saffron Ribbon, a Billowy Gift to the City

By MICHAEL KIMMELMAN

Published: February 13, 2005

It is a long, billowy saffron ribbon meandering through Central Park -- not a neat bow, but something that's very much a gift package to New York City. "The Gates," by Christo and his wife, Jeanne-Claude, was officially unveiled yesterday.

Thousands of swaths of pleated nylon were unfurled to bob and billow in the breeze. In the winter light, the bright fabric seemed to warm the fields, flickering like a flame against the barren trees. Even at first blush, it was clear that "The Gates" is a work of pure joy, a vast populist spectacle of good will and simple eloquence, the first great public art event of the 21st century. It remains on view for just 16 days. Consider yourself forewarned. Time is fleeting.

Monday, November 16, 2009

Trabant reborn as electric car






No comment...except noticing!

Courtesy: Photo to the left and in the middle: Andreas Rentz/Getty Images
Source: www.life.com

Photo to the right: Birgit H. Jevnaker, taken in DDR museum in Berlin, July 2009

Will it take off

Trabant Reborn as an Electric Car - Photo Gallery, 12 Pictures - LIFE

Photo in the middle (sorry so little but go to the Life website):
What's Old Is New Again: The new Trabant nT (right) and an original Trabi from 1957.

Photo to the left:
Nov 12, 2009
A visitor takes a snapshot of a restored mural that famously depicts a Trabant smashing through the Berlin Wall.

Friday, November 13, 2009

Walid al-Kubaisi inspiring Anne Grete Preus


www.pluto.no/.../mk.kveld/ Walid_al_Kubaisi.htm
photo of Anne Grete © Marcel Lelienhof
Courtesy: Anne Grete Preus, see http://tinyurl.com/yl8l2rs

Anne Grete Preus' Lille Hjørne:

Fra julepresang til åpningssang (IN NORWEGIAN)

Det begynte med en fin julegave sist jul. En kjær venn ga meg et abonnement på Dag og Tid. Jeg satte stor pris på gaven for denne nynorske kulturavisa var et nytt bekjentskap for meg og jeg likte både tonen i bladet og mange av artiklene. En omtale av Peter Norman Waages bok ”Jeg” tiltalte meg spesielt, forøvrig en fin og original kulturhistorie. I omtalen brukte skribenten ord som glød og inderlighet, ord jeg er fortrolig med, men som dessverre har gått litt av moten til fordel for et litt anorektisk norsk som ofte preger de mer seriøse tidskriftene. Hvem var denne skribenten som kunne skrive om Wergeland så jeg for første gang ble nysgjerrig på mannen bak barnetog og norsk nasjonalisme? Walid al-Kubaise – ja han er nok ikke født og oppvokst på Lillestrøm eller Norheimsund tenkte jeg. I neste nummer av min julepresang (veldig fint å gi en gave som en får mange ganger!) leste jeg min første artikkel i Kubaisis serie Blekk og Blod og ble enda mer imponert. Håper dette blir en bok så jeg kan lese denne fine og personlige artikkelserien i sammenheng! Jeg har en god, gammel venninne som reiser mye i Midtøsten og arabiske land med et stort kulturprosjekt. Etter flere måneder på reise i disse himmelstrøk har hun også funnet en kjæreste der nede. Jeg følte dermed det var på sin plass å inkludere følgende lille melding i en av mine rapporter fra gamlelandet. Kjære M, …. Alt vel osv osv…….. PS Nå er også jeg blitt fan av en araber! Han heter Walid al-Kubaisi. Sporenstreks fikk jeg en mail tilbake som var en mail med to adressater:
Kjære Anne Grete og Walid ! Dere er tvillingsjeler og jeg er glad for å sette dere i forbindelse med hverandre så får dere selv sørge for å treffes. Hilsen M
Jeg tok oppfordringen på strak arm og bare noen dager etter satt jeg på Walids al-Kubaisi kontor i Dag og Tid og drakk kaffe mellom de overfylte bokhyllene. Den samme varmen og nysgjerrigheten som jeg hadde sett i artiklene hans lyste ut av de brune øynene. Med meg fra dette møte hadde jeg to gaver. Det var en diktsamling av Muhammad al-Maghout Gleden er mitt yrke, som Walid hadde oversatt til norsk og hans egen artikkelsamling Norske poteter og postmodernistiske negere. Begge skulle få betydning for meg i skrivearbeidet.

På side 11 i artikkelsamlingen beskriver Walid hvem han er i en liten orddans i identiteter. Og plutselig slår det meg at dette er en sang! Jeg mailer på nytt til Walid og spør om han kunne tenke seg å skrive denne teksten sammen med meg. Selvfølgelig svarer denne vennlige mannen ja og vi avtaler et møte ved mitt kjøkkenbord. Etter et par treff og en god kaffe på benken ved siden av Welhaven statuen på Riddervollsplass har jeg fått så mange gode bilder og tanker at det er nok til mer enn en sang og jeg innser at dette må bli en sang om Walid og om at vennskap handler mer om sinnelag enn at en har hatt samme pålegg på skolematen. Noen dager senere sendte jeg først utkastet til hovedpersonen og mottok igjen et vennlig svar. Hvor lite Oslo er fikk jeg forøvrig bekreftet når Marcel Leilienhof kom innom Rainbow studio på en liten reseach før han kom for å fotografere meg i innspillingsarbeid med tanke på coverfoto. Jeg hadde akkurat startet med den første grunnsporet på Walids sang og medprodusent Jan Erik Kongshaug og jeg prøvde ut litt ulike tempo. Før jeg hadde sagt noe om låta forteller Marcel at han kjenner Walid godt. Fin fyr, er den presise beskrivelsen han gir og jeg blir enda mer fornøyd med at jeg har skrevet denne sangen! Før Marcel er ferdig med sin befaring er sangen spilt inn.
I går kveld var Walid en av mine gjester da jeg inviterte alle som har hatt noe med Nesten Alene å gjøre på en ettermiddagsfest på mitt kjøkken. Jeg føler av og til at jeg har besøk fra en ungdomsklubb når jeg nå om dagen treffer de fine folka på Warner Music. Er det gjengen der som blir yngre og yngre eller er det jeg …… har tross alt hatt Warner som tilholdsted for arbeidet mitt i 22 år!
Etter at Erland og jeg fremførte sangen holdt Walid en fin tale om identitet for oss. Den konkluderte med at Ibsen tok feil! I løk-scenen fra Per Gynt letes det etter en kjerne i mennesket, men Walid sier det er lagene som er vår identitet og løken bærer frukter når vi planter den ut i menneskenes hage. Da kan den blomstre selv om den er lag på lag og ingen kjerne har! Å se disse unge menneskene bli like forført som meg når Walid sjonglerer med ord, kiler Ibsen under haka og sender takknemmlige tanker til Gilgamesh og forteller om sine 5000 år gamle tårer, var en fantastisk opplevelse.
Både julepresangens avsender og min barndomsvenn M var sammen med oss på kjøkkenet denne kvelden da Walids sang avsluttet sin tilblivelsesreise. Det skal bli spennende og se om den har nok i seg til å komme seg videre på en egen hånd.

Oslo , 7.nov 2009
Publisert 08 Nov 2009
Tilbake
design © treepixel 2008
photo © Marcel Lelienhof

PERSONAL COMMENT: I found this by chance a couple of days ago. What magic, I thought, here two of my favorite poets had come together by good chance circumstances and a song was born. A lesson to learn is to continue give the special Dag & TId newspaper as gift to friends for Xmas! Then good things may happen...

Thursday, November 12, 2009

Oxford Scholarship in the name of Neda


After Guardian 11 Nov 2009
A demonstrator holds a photo of dead Iranian student Neda Agha-Soltan during a protest in New York
COURTESY Photograph: Mario Tama/Getty Images

Queen's College Oxford naming philosophy scholarship after young student Neda Agha-Soltan killed in Tehran.

The first holder of the scholarship, Arianne Shahvisi, is studying for a master's degree in the philosophy of physics. In a statement on the college's website, she said: "It is a great honour to be the first student to receive the scholarship in the memory of Neda Agha-Soltan, which is particularly meaningful to me, being a young woman of Iranian descent also studying philosophy."

BACKGROUND. Guardian informs that Queen's College announced the graduate scholarship in memory of Neda Agha-Soltan who died in June at the age of 27.

Her final moments were captured on a mobile phone and broadcast round the world, making her a symbol of Iranian resistance.

A donor contacted Queen's College after her death, to set up the scholarship in philosophy, the subject she had been studying, for Iranian students. The first recipient is now studying at Queen's.

The college said today that a letter it receieved from the Iranian embassy in London said Agha-Soltan's death had been staged by enemies of the regime. The letter accused the university of joining a "politically motivated" campaign in creating the scholarship.

Queen's replied that donors are allowed to decide what to call any scholarship they fund. The name of the donor of this scholarship has not been made public.

Professor Paul Madden, provost of college, said: "The college is keen to support graduate students and this scholarship will help Iranian students to study at Oxford, regardless of their financial background.

"Donors make their own decisions, within reason, on how to name scholarships that they fund.

"In this case, the donor who was instrumental in establishing the scholarship is a British citizen and is well known to the college."

ON NEDA AGHA-SOLTAN. See also another blog entry from this summer.