Showing posts with label Oslo. Show all posts
Showing posts with label Oslo. Show all posts

Thursday, January 20, 2011

Living without money film to Oslo soon



(First photo: Tone Andersen, second photo: Daniel Mazza).

Living Without Money is selected for the Eurodok Festival in Oslo, 16.-20.mars

Excerpt from synopsis:
The documentary Living Without Money portraits the life of 68 year old Heidemarie Schwermer, a German woman who made a deliberate choice to stop using money 14 years ago. She cancelled her apartment, gave away all of her belongings and kept nothing but a suitcase full of clothes. This was a decision that changed the entire outlook on her life dramatically.

Today, after 14 years, she is still living almost without money and claims she is feeling more free and independent than ever. The film follows Heidemarie in her day to day life and shows the challenges she meets by living an alternative lifestyle.

http://t.co/Rylug0o

Thursday, May 13, 2010

Visuelt days in Oslo 6-7 May 2010

For two days, a bunch of graphic designers and illustrators and other interested people met in Oslo for the annual Visuelt event offered by Grafill (association for graphic designers and illustrators in Norway). The seminar was arranged in Vika Cinema and included welcome speeches, several visual screenings and a range of interesting presenters, many from international agencies and collectives. On Friday evening, it was time for the annual Visuelt Award Ceremony in Christiania Theatre. A number of awards (so many subcategories!) and much praise was shared with an enthusiastic audience as also the after-awards party time got closer.

You can see more here: ............(links to come)

Sunday, March 14, 2010

New Tannhäuser in Bjørvika, Oslo


(courtesy for photos Den Norske Opera og Ballett)

Brilliant way of recreating Wagner's grand opera placing it in a Salvation army context. This is actualizing the opera from the old themes of whore and madonna, pleasure and sin, to also questions of being seduced and staged - even by the heavenly forces.. Salvation army leaders and followers - singing for the good for others - become seduced by own fundamentalism, rituals, and double morality. Doubt about what is the right way remains a recurrent theme throughout this opera. The intricate play of seduction is helped by comedian elements.
Stefan Herheim and his team give us highly scenic and fun qualities showing glimpses of opera history in the opening scenes and of heavenly forces in the final ones.

Brief interview with Stefan Herheim, the director here:

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/203381/

Key info (in Norwegian):
Opera av Richard Wagner, premiere Den Norske Opera og Ballett 6. mars.
Regi: Stefan Herheim,
scenografi/kostymedesign: Heike Scheele,
dramaturgi Alexander Meier-Dörzenbach
Roller premiere: Tannhäuser: Gary Lehman, Elisabeth: Elisabet Strid, Venus: Judit Németh, Hermann, landgreve av Thüringen: Magne Fremmerlid , Wolfram von Eschenbach: Geert Smits
***
I want to add that I really enjoyed the eminent Swedish singer Elisabet Strid as Elisabet!

Saturday, November 21, 2009

Norwegian Form's Jacob prize 2009: Egil Haraldsen





Credit images/photos:
to the left - Roberto Di Trani, Norsk Form
in the middle and right - Egil Haraldsen, Norsk Form


Do you have a Dag Solstad book or another "October" book near you? Then it probably is Egil Haraldsen and Ellen Lindeberg in Exil design who designed its bookcover.

JACOB PRIZE. This week graphic designer Egil Haraldsen (b. 1952) received Norway's highest award for design and architecture, the Jacob prize, for his long achievements in visual design fields. Haraldsen has created and cocreated numerous book covers and cinema posters and served many clients well through creative collaboration over decades. He has also contributed to expressions beyond the brief and conventions.

EXAMPLE. Working recurrently with Solstad, a distinguished, contemporary writer, Egil Haraldsen is given considerable freedom, he tells Oslo's newspaper Aftenposten after the prize ceremony. It is worth noticing that Haraldsen for instance came up with the idea himself to put 'Dag Solstad', the author's name in parenthesis on the book cover, an interesting angle to Solstad's excellent and self-reflective authorship. See book cover above, from Eleventh novel, book eighteen.

Excerpt from interview with Norsk Form (in Norwegian):
- Hva er et godt bokomslag?
- Det må ville noe. Ikke være et forventet tapet, et gjesp. Det må skille seg ut, ha en idé, tanke, innfallsvinkel.

Det er ikke alltid lett. Haraldsen forteller at på slutten av 80-tallet ble designet temmet. Da begynte markedsavdelingene og forfatterne å ta mer kontroll.

- Forfattere er blitt opphøyd til guder. Noen ganger kan de komme med bilde og fonttype.
- Det er deprimerende at yrket designer ikke nyter mer respekt. Folk finner aldri på å krangle med en rørlegger eller skomaker. Men de krangler med en designer.

See full interview text in Norsk Form's website (see link below) by Katharina Dale Håkonsen.

JURY STATEMENT. Here is the jury statement (in NORWEGIAN):
Egil Haraldsen debuterte i 1983 etter utdannelse fra Grafisk avdeling/SHKS, og han har i et kvart århundre vært en av de virkelig toneangivende innen norsk bokdesign. Han driver eget
designstudio i Oslo – Exil design – og arbeider med grafisk design for kulturfeltet, hovedsaklig med bøker, filmplakater og tidsskrifter.
De fleste hjem har et utvalg av hans arbeider. Haraldsen har designet omslag for forfattere som
Dag Solstad, Kjell Askildsen, Tove Nielsen, Knut Faldbakken og Edvard Hoem. Han har definert
den visuelle profilen til forlaget Oktober og har også arbeidet med bokdesign og omslag for en
rekke andre forlag som Pax, Gyldendal, Cappelen, Aschehoug, Tiden, Kolon og Humanist.
Egil Haraldsens solide produksjon representerer en konvensjonell typografisk tradisjon og
presisjon. Samtidig søker han det ukonvensjonelle ved sin eksperimentering og reflekterte relasjon til samtid og subkultur. Hans repertoar er fra det sublime og rent typografiske til det fotografisk- illustrative og koloristisk eksessive. Egil representerer selvsikkerhet og distinkt egenart kombinert med respekt for det unike i tekst og kontekst for hvert prosjekt. Bøkene for Oktober og filmplakatene til Arthaus er utmerkede eksempler på organiske visuelle identiteter som vokser fram på grunn av langvarig, nært og respektfullt forhold mellom designer og oppdragsgiver. Kulturprodukter trenger ikke merkevarestrategi, men kvalitetsbevisst, kløktig og variert innholdsformidling som trigger sanser og nysgjerrighet.
Haraldsen er faglig fundamentalist, en vakthund for typografihåndverket, for viktigheten av
bokstavenes billedlegging av språket og en streng kritiker av faglig slapphet og selvtilfredshet. I hans debatterende og kverulerende ærlighet og satiriske humor ligger det en blod-alvorlig insistering på faglig kvalitet, kompetanse, meningsfylde, ærlighet og arbeidsmoral.
Egil Haraldsen øker tilgjengeligheten og livskvaliteten for et lesende, seende og tenkende
publikum, inspirerer kunder og samarbeidspartnere og er et utfordrende forbilde for grafiske
designere i alle aldre.

«Design oder nicht sein!»

(Source: via Norsk Form 19.11.2009. http://www.norskform.no/

See also a good interview in Aftenposten, by Thorleif Andreassen,
http://www.aftenposten.no/kul_und/article3382354.ece
Accessed 21.11.2009

Friday, November 13, 2009

Walid al-Kubaisi inspiring Anne Grete Preus


www.pluto.no/.../mk.kveld/ Walid_al_Kubaisi.htm
photo of Anne Grete © Marcel Lelienhof
Courtesy: Anne Grete Preus, see http://tinyurl.com/yl8l2rs

Anne Grete Preus' Lille Hjørne:

Fra julepresang til åpningssang (IN NORWEGIAN)

Det begynte med en fin julegave sist jul. En kjær venn ga meg et abonnement på Dag og Tid. Jeg satte stor pris på gaven for denne nynorske kulturavisa var et nytt bekjentskap for meg og jeg likte både tonen i bladet og mange av artiklene. En omtale av Peter Norman Waages bok ”Jeg” tiltalte meg spesielt, forøvrig en fin og original kulturhistorie. I omtalen brukte skribenten ord som glød og inderlighet, ord jeg er fortrolig med, men som dessverre har gått litt av moten til fordel for et litt anorektisk norsk som ofte preger de mer seriøse tidskriftene. Hvem var denne skribenten som kunne skrive om Wergeland så jeg for første gang ble nysgjerrig på mannen bak barnetog og norsk nasjonalisme? Walid al-Kubaise – ja han er nok ikke født og oppvokst på Lillestrøm eller Norheimsund tenkte jeg. I neste nummer av min julepresang (veldig fint å gi en gave som en får mange ganger!) leste jeg min første artikkel i Kubaisis serie Blekk og Blod og ble enda mer imponert. Håper dette blir en bok så jeg kan lese denne fine og personlige artikkelserien i sammenheng! Jeg har en god, gammel venninne som reiser mye i Midtøsten og arabiske land med et stort kulturprosjekt. Etter flere måneder på reise i disse himmelstrøk har hun også funnet en kjæreste der nede. Jeg følte dermed det var på sin plass å inkludere følgende lille melding i en av mine rapporter fra gamlelandet. Kjære M, …. Alt vel osv osv…….. PS Nå er også jeg blitt fan av en araber! Han heter Walid al-Kubaisi. Sporenstreks fikk jeg en mail tilbake som var en mail med to adressater:
Kjære Anne Grete og Walid ! Dere er tvillingsjeler og jeg er glad for å sette dere i forbindelse med hverandre så får dere selv sørge for å treffes. Hilsen M
Jeg tok oppfordringen på strak arm og bare noen dager etter satt jeg på Walids al-Kubaisi kontor i Dag og Tid og drakk kaffe mellom de overfylte bokhyllene. Den samme varmen og nysgjerrigheten som jeg hadde sett i artiklene hans lyste ut av de brune øynene. Med meg fra dette møte hadde jeg to gaver. Det var en diktsamling av Muhammad al-Maghout Gleden er mitt yrke, som Walid hadde oversatt til norsk og hans egen artikkelsamling Norske poteter og postmodernistiske negere. Begge skulle få betydning for meg i skrivearbeidet.

På side 11 i artikkelsamlingen beskriver Walid hvem han er i en liten orddans i identiteter. Og plutselig slår det meg at dette er en sang! Jeg mailer på nytt til Walid og spør om han kunne tenke seg å skrive denne teksten sammen med meg. Selvfølgelig svarer denne vennlige mannen ja og vi avtaler et møte ved mitt kjøkkenbord. Etter et par treff og en god kaffe på benken ved siden av Welhaven statuen på Riddervollsplass har jeg fått så mange gode bilder og tanker at det er nok til mer enn en sang og jeg innser at dette må bli en sang om Walid og om at vennskap handler mer om sinnelag enn at en har hatt samme pålegg på skolematen. Noen dager senere sendte jeg først utkastet til hovedpersonen og mottok igjen et vennlig svar. Hvor lite Oslo er fikk jeg forøvrig bekreftet når Marcel Leilienhof kom innom Rainbow studio på en liten reseach før han kom for å fotografere meg i innspillingsarbeid med tanke på coverfoto. Jeg hadde akkurat startet med den første grunnsporet på Walids sang og medprodusent Jan Erik Kongshaug og jeg prøvde ut litt ulike tempo. Før jeg hadde sagt noe om låta forteller Marcel at han kjenner Walid godt. Fin fyr, er den presise beskrivelsen han gir og jeg blir enda mer fornøyd med at jeg har skrevet denne sangen! Før Marcel er ferdig med sin befaring er sangen spilt inn.
I går kveld var Walid en av mine gjester da jeg inviterte alle som har hatt noe med Nesten Alene å gjøre på en ettermiddagsfest på mitt kjøkken. Jeg føler av og til at jeg har besøk fra en ungdomsklubb når jeg nå om dagen treffer de fine folka på Warner Music. Er det gjengen der som blir yngre og yngre eller er det jeg …… har tross alt hatt Warner som tilholdsted for arbeidet mitt i 22 år!
Etter at Erland og jeg fremførte sangen holdt Walid en fin tale om identitet for oss. Den konkluderte med at Ibsen tok feil! I løk-scenen fra Per Gynt letes det etter en kjerne i mennesket, men Walid sier det er lagene som er vår identitet og løken bærer frukter når vi planter den ut i menneskenes hage. Da kan den blomstre selv om den er lag på lag og ingen kjerne har! Å se disse unge menneskene bli like forført som meg når Walid sjonglerer med ord, kiler Ibsen under haka og sender takknemmlige tanker til Gilgamesh og forteller om sine 5000 år gamle tårer, var en fantastisk opplevelse.
Både julepresangens avsender og min barndomsvenn M var sammen med oss på kjøkkenet denne kvelden da Walids sang avsluttet sin tilblivelsesreise. Det skal bli spennende og se om den har nok i seg til å komme seg videre på en egen hånd.

Oslo , 7.nov 2009
Publisert 08 Nov 2009
Tilbake
design © treepixel 2008
photo © Marcel Lelienhof

PERSONAL COMMENT: I found this by chance a couple of days ago. What magic, I thought, here two of my favorite poets had come together by good chance circumstances and a song was born. A lesson to learn is to continue give the special Dag & TId newspaper as gift to friends for Xmas! Then good things may happen...